BESTANDSPLAN 2004 - 2006
FORMÅL
Jaktrettshavere innen storvaldområdet ønsker å forvalte elg- og hjortestammen slik at avkastning på skogsdrift og jaktutbytte blir optimalt og samtidig slik at elg- og hjortestammen består av store og produktive dyr.
Samarbeidets intensjoner er en smidigere praktisk utøvelse av jakten, øke den enkelte jegers ansvarsbevisthet, samt oppnå en riktigere avskytning. Bestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og til virksomhet i jord- og skogbruk.
OMRÅDET
Sirikirke Storvald består av følgende områder:
Braathen 11.000 daa
Østerud/Brekke 11.000 daa
Røkeberg Utmarkslag 23.000 daa
Nedre Eiker Grunneierlag 25.000 daa
Drammen / Konnerud 4.000 daa
S U M 74.000 daa
STYRE
Hvert område stiller med et styremedlem som representerer innehavere av jaktretten. Styret velger selv sin formann, som også er valdansvarlig. Styret forestår og har det formelle ansvaret i forhold til kommunen med hensyn til bestandsplan, avskytingsplan, kvotetildeling, fellingstillatelser til de enkelte jaktfelt og rapportering. Etter behov kan styret kalle inn jaktledere eller medlemmer fra jaktlagene til styremøter, men disse vil ikke ha stemmerett.
De enkelte områder velger hver sin representant til årsmøtet i Elgregion Drammen Sør. Hvis ikke området har valgt en representant direkte, vil styremedlem i Sirikirke representere området i Elgregion Drammen Sør.
ORGANISERING
Bestandsplanperioden er 3 år f.o.m. 2004 t.o.m. 2006. Et område kan fritt tre ut av Sirikirke Storvald, men skriftlig utmelding må være mottatt av styret senest 31. januar det året utmeldingen gjelder for.
Jakten organiseres ved at storvaldet deles opp i jaktfelt. Hvert jaktlag skal ha en jaktleder. Det henstilles til grunneiere / jaktrettsinnehavere at jakten leies ut til de samme jegerne i planperioden.
MÅLSETTING INNEN ELGFORVALTNING
Livdyrene i elgstammen skal være produktive, store og over 3 år. Med livdyr menes store okser og kuer med kalv og tvillingkalv. Antallet livdyr skal overvåkes med "Sett Elg" skjema der telling av oksenes gevir vil bli innført fra 2004. Elgstammen bør inneholde nok store okser til å oppnå høy produktivitet, gjennom tidlig brunst. Forholdstallet mellom antall sette kuer (med kalv) og store okser bør være 1,5 eller lavere.
Det henstilles om å spare storokser.
Elgstammen skal være sunn og livskraftig med kraftige dyr. Små skrapdyr bør felles. Jakttrykket skal i hovedsak legges på årskalver, åringer, ku uten kalv og mindre okser.
Produktiviteten i elgstammen skal være god. Antall sette kalver delt på antall sette kyr fra "Sett Elg" skjema bør ha forholdstallet 0,65 eller høyere. Årskalver bør i gjennomsnitt veie over 65 kg. Dette er et mål på kuas kondisjon og at kalvene fødes tidlig på våren.
Åringer (1,5 år, uten nedklassifisering) bør veie over 125 kg for kviger og 135 kg for hanndyr. Disse vektene er et mål for næringstilgang (naturlig beite og foring).
Elgstammens størrelse må tilpasses næringstilgangen (naturlig beite og foring).
Beiteskader på skog og innmark skal holdes lave. Antall skriftlige erstatningssøksmål på innmark og beiteskader på skog skal innhentes og registreres i perioden.
Trafikkskader og dyretragedier skal unngås mest mulig. Antall påkjørsler skal innhentes og registreres i perioden.
Jaktutøvelsen skal oppfattes som seriøs av allmenheten.
VIRKEMIDLER I ELGFORVALTNINGEN
Virkemidlene skal bringe oss mot målsettingen.
Jakttrykket bør i hovedsak ligge på årskalver, åringer, ku uten kalv og mindre okser. Et virkemiddel for en elgstamme i balanse er å felle minst 65% av kvoten som årskalv og åringer (inkludert nedklassifisering). Et godt råd er å skyte enslige hunndyr først i jakta (potensielle kviger).
Elgstammens størrelse må tilpasses næringstilgangen (naturlig beite og foring). Ved å måle skogsavvirkningen i Sirikirke området og beitetaksering, kan styret/kommunen endre fellingstillatelsene. Ved minsket avvirkning og mindre beite til elgen er det viktig å redusere elgstammen før beitet bryter sammen.
Livdyrene skal bestå av store og eldre dyr.
Det utarbeides en felles avskytingsplan som omfatter alle fellingsretter.
Det legges opp til at det skal felles minst 65% kalv og ungdyr (inkludert nedklassifisering).
Kjønnsfordeling på felte dyr (1,5 år og eldre) bør være ca. 50% hanndyr og ca. 50% hunndyr for en elgstamme i balanse. Skytes det for mange hann åringer vil kvoten for voksne okser bli redusert i påfølgende år.
Hvert jaktfelt skal tilstrebe å oppnå denne fordelingen hvert år, eventuelt ved innbyrdes "bytting" av dyr. Hvis et jaktfelt avviker disse prosentsatsene betydelig, vil styret pålegge jaktfeltet å korrigere dette neste år. En kalv- ungdyrsprosent under 50% regnes som betydelig.
Skytes det ku med kalv ufrivillig (ved uhell), skal det også tilstrebes skyting av kalven.
Dårlige produksjonsdyr (små dyr, returdyr) skal prioriteres felt. Eldre dyr kan vurderes som ungdyr / kalv dersom vekta er under 155 kg for okse og 160 kg for ku (etter årlig avtale med viltforvalter). Dersom et jaktlag vil påberope seg denne retten, skal kontrollører oppnevnt av styret innkalles til veiingen. Kontrollør skal benytte godkjent skjema, som signeres av jaktlag og kontrollør, og sendes styre og jaktmyndighet. Hensikten med denne regelen er å gjøre det lettere å skyte kviger og få en bedre kjønnsbalanse i felte åringer.
Jaktfelt som har vanskeligheter med å fylle årskvoten, kan i jaktens sluttfase inngå avtale med nabofelt om bruk av deres terreng, eller samarbeide om fellingskvoten. Slike avtaler skal meldes valdansvarlig før arealet tas i bruk, og det er en forutsetning at rettighetshaver har gitt sitt samtykke.
Jaktlagene skal samarbeide om ettersøk av skadet vilt. Samband avtales før jaktstart, og nødvendig kommunikasjonsutstyr medbringes (i bil).
Jaktlederne møtes før jaktstart, etter ca. 8 dagers jakt, innen 8 dager etter avsluttet jakt, og ellers etter behov. Etter ca. 8 dagers jakt møtes jaktledere og styret for å vurdere elgstammens størrelse. Sett Elg skjema medbringes og sammenlignes med resultat fra tidligere års "8 dagers jakt" (egen statistikk).
Etter avsluttet jakt (innen 8 dager) møtes jaktledere og styre for rapportering, kopi av Sett elg skjema og fellingsvekter (konvolutter for tannanalyse) medbringes.
Jaktleder og jegere i hvert jaktlag skal følge opp de vedtak som er fattet av Sirikirke Storvald.
BESTANDSREGULERING
Det kan være behov for å regulere elgstammen opp eller ned.
Ved en stabil elgstamme følges reglene over, samt at ku med tvillingkalver skal være fredet første uken (til "8 dagers møtet"). Når det ikke lenger er fare for å skyte kua, kan kalvene felles.
Når elgstammen skal økes vil kvotene bli redusert, og ku med tvillingkalver skal være fredet. Når eget jaktlag og alle nabojaktlag har fylt kvoten for voksne kuer og det ikke lenger er fare for å skyte kua, kan kalvene felles.
Når elgstammen skal reduseres vil kvotene bli øket, og ku med tvillingkalver vil ikke være fredet.
KVOTE
Styret søker kommunen om en kvote på 3x47 elg og 3x3 hjort for hele bestansplanperioden.
Kvoten for det enkelte år blir fastsatt sav styret i god tid før jaktstart. Mellom jaktfeltene fordeles kvoten etter areal.
Ved usikkerhet om elgstammens størrelse kan styret holde igjen fellingstillatelse for 7 dyr for Sirikirke. Ved jaktmøtet etter 8 dager kan styret frigi disse fellingstillatelsene.
Elgstammen bør ikke være større enn beitet tåler. Årskudd på naturlige beiteplanter som rogn, osp, selje og vier må ikke beites mer enn 40%.
Dersom kommunen gir fellingstillatelse av skadedyr (elg/hjort), avgjør det jaktfelt som berøres om dyret/dyrene skal gå av jaktfeltets kvote. (Gjelder kun perioden 01.06-01.11). Felte dyr skal rapporteres til valdansvarlig.
Det enkelte jaktfelt avgjør om trafikkskadde/drepte dyr skal tas av kvoten. (Gjelder kun perioden 01.06-01.11).
Valdet søker om fellingstillatelse for det antall hjort som kommunen tildeler. Det/de lag som feller hjort underretter umiddelbart de andre jaktlederne og valdansvarlige. Jaktlaget betaler fellingstillatelsen etterskuddsvis til Sirikirke Storvald. Kjøttet beholdes av det enkelte lag. Storvaldets areal er grunnlag for tildeling av fellingstillatelser for hjort. Hjortejakten starter samtidig med elgjakten.
Valdet krever inn inntil kr. 50 pr. fellingstillatelse for elg, for å dekke/forskuttere utgifter, f.eks. fellingstillatelser for hjort. Men kassebeholdningen trenger ikke være større enn den fellingsavgiften som det største jaktlaget skal betale.
AVTALE
Styret for valdet inngår avtale med Øvre Eiker Kommune.
KONTROLL
Jaktfeltenes tildeling av fellingskvoter må følges opp under jakta med kontroll av felte dyrs kjønn og alder. Kontrollen utøves som før av kommunen og/eller utmarkslag.
Ved bevisst feilskyting treffer styret tiltak mot jaktlag, eventuelt jeger.
RAPPORTERING
Styret gjør sine regler og resultater tilgjengelig på Internett, på www.tryterud.no
DIVERSE
Avskytingsplanen for storvaldet skal godkjennes av kommunen. Kommunens eventuelle pålegg og justeringer av planens innhold må godtas og inntas i planen.
Jaktleder har ansvaret for jakten i sitt jaktfelt, og skal følge gjeldende hjorteviltforskrifter, regler fastsatt i driftsplan og avskytingsplan, samt pålegg fra kommunen. Jaktleder har også ansvaret for å samle inn og rapportere det som blir bestemt av kommune og storvald ("Sett elg"-skjema, nedklassifiseringsskjema, tenner, slaktevekter, blodprøver, innvoller, etc.).
FORLENGET JAKTTID
Styret jobber sammen med Elgregionen om forlenget jakttid.
SIGNATURER
Tryterud gård, 2004-03-31:
For Nedre Eiker Grunneierlag, Petter Hoen ___________________
For Røkeberg Utmarkslag, Morthen Alme ___________________
For Østerud / Brekke jaktfelt, Pål Østerud ___________________
For Drammen/Konnerud, Geten Bjerknes ___________________
For Braathen jaktfelt, Bjørn Braathen ___________________